Fracktastic!

– Skiferolje smører den økonomiske veksten i USA.

Det har skjedd mye innenfor oljeindustrien siden 60-tallet, da USA hadde posisjonen som verdens største oljeprodusent. Teknologisk utvikling og høye oljepriser har ført til at tidligere ulønnsomme oljefelt, nå smører den amerikanske økonomien med et økende antall oljefat for hver dag som går.

Oil1

Et av de første varslene om den pågående revolusjonen fikk vi allerede i november i fjor. Da kom nyheten om at USA nå er et skritt nærmere en uavhengig energiproduksjon. For første gang på nærmere to tiår viste statistikken at landet nå produserer mer råolje enn det importerer.

Amerikansk oljeproduksjon nådde en topp i 1970 hvor produksjonen oversteg 3,5 milliarder fat per år. Nedgangen som fulgte, utviklet seg gradvis, og bunnet ut i 2008 hvor produksjonen falt til under 2 milliarder fat. Fra å være en viktig svingprodusent på 60-tallet, mistet USA dermed gradvis sin betydning som sentral global aktør i takt med den fallende produksjonen. «Nygammel» teknologi kan nå sette landet i førersetet for globale svingprodusenter hvis politikerne vil og tør.

oil2

Frackingteknologien som benyttes i stadig økende grad er ikke en ny utvinningsteknologi. Den har eksistert siden 1947, og ble gradvis introdusert gjennom gassutvinning fra skiferlag i Texas på 80-tallet. Det var først i 2008 at teknologien ble introdusert i et kommersielt omfang som nå kan vise seg å endre spillereglene på den internasjonale oljearenaen. Frakturering og horisontal boring etter skifergass og olje førte til en rask endring i produksjonsvolum og aktivitet innenfor amerikansk oljeservice og produksjonsindustri. I dag står skifergassproduksjon for over 44 prosent av USAs samlede gassproduksjon, en dramatisk vekst de siste årene. Den betydelige produksjonsveksten har ført til at prisen på gass i USA har falt til en tredjedel av europeiske priser og en femtedel av prisnivået i Asia. Produksjonsveksten av olje har hatt samme dramatiske utvikling, og har steget med 56 prosent siden 2008.

Dette innebærer i absolutte termer en vekst som overgår produksjonen til åtte av tolv OPEC land.

Mye av den oljen som i dag utvinnes i USA kommer fra felt som har vært kjente forekomster i mange år, men som har vært ulønnsomme å utvinne etter gammel teknologi og lavere oljepriser. Med oljepriser over USD 100 per fat er det lønnsomt å starte produksjonen på felt som har så lave utvinningskostnader som USD 80 per fat. For Statoil utgjør det gjennomsnittlige kontantstrømsmessige break-even nivået godt over USD 100 pr. fat.

Dagens amerikanske oljeproduksjon på 7,4 millioner fat råolje per dag ligger betydelig over produksjonsnivået for seks år siden. Med dagens produksjonsøkningstakt forventer analytikere at produksjonsnivået fra 70-tallet vil bli nådd allerede innen 2019. Det internasjonale energibyrået har et langt mer dramatisk estimat, og forventer at amerikansk oljeproduksjon vil overgå Saudi Arabisk produksjon innen 2020. Dette innebærer at USA kan være verdens største oljeprodusent innen seks år, og endre landets globale energipolitiske rolle i et tempo raskere enn noen kunne forutse.

oil3

Effekten av lavere energikostnader på den amerikanske økonomien er i liten grad priset inn i markedet. Årsaken til dette er at effekten ikke er en enkelthendelse men en gradvis prosess som medfører en serie positive ringvirkninger på økonomien. Over tid vil multiplikatoreffekten bli betydelig for industriproduksjon, sysselsetting, prisstigning og økonomisk vekst. Lavere energikostnader innenfor industriproduksjonen betyr at amerikanske bedrifter blir stadig mer konkurransedyktige, og attraktive investeringsobjekter.

Investeringsbanken UBS forventer at effekten av den nye olje- og gassproduksjonen i USA vil føre til et årlig bidrag til amerikansk BNP på nærmere 0,5 prosentpoeng over det kommende tiåret. Sammen med andre effektiviserende tiltak forventes dette å bidra til betydelig vekst for amerikansk industri. Innovasjon, produksjonseffektivitet og lavere energikostnader var nøkkelfaktorer under den industrielle revolusjonen i USA, og kan igjen vise seg å være en sentral brikke i revitaliseringen av amerikansk industriproduksjon.

Lavere energikostnader fører til at den globale konkurransekabalen må bli lagt på ny. En stadig større andel produksjonsbedrifter velger å flytte sin produksjon til USA hvor energikostnadene er lavere enn i Europa og Asia. Dette er faktorer som i særlig grad bekymrer land som eksempelvis Tyskland hvor eksport står for mer enn halvparten av landets BNP, og hvor energiutgifter utgjør en stadig større del av produksjonskostnadene.

oil2b

I en rapport utarbeidet av PwC i 2012 ble det anslått at shale gass produksjonen alene ville bidra med mer enn 1 million arbeidsplasser innen 2025, og føre til at amerikansk produksjonsindustri vil kunne redusere sine energikostnader med så mye som USD 12 milliarder årlig. For blant annet kjemikalieindustrien utgjør dette et solid konkurransefortrinn både i form av lavere energi- og råvarekostnader. Økt global etterspørsel innenfor kjemikalieindustrien gjør at USA nå er et attraktivt land å etablere ny produksjonskapasitet. Dow Chemicals beslutning om å etablere en etylenproduksjonsbedrift i Texas var delvis basert på de konkurransefortrinnene lave gasskostnader fører med seg i produksjonen av plastikk og andre avanserte materialer.

Siden kjemikalieprodukter blir benyttet i omkring 90 prosent av alle tilvirkede produkter, vil lavere kjemikaliepriser føre til ytterligere reduserte produksjonskostnader for amerikanske produksjonsbedrifter.

Som betydelig oljeimportør har USA tidligere vært offer for priseffekten fra regionalpolitiske uroligheter i Midtøsten. Situasjonen har ført til at man gjennom mange år har fulgt en stram energipolitisk linje med forbud mot råoljeeksport, og økt fokus på produksjon av alternative energiformer. For at prisdifferansen mellom Brent olje og WTI-olje ikke skal bli ubehagelig stor, og at landets rolle som svingprodusent skal være effektiv ut over eksport av ferdigraffinerte produkter, må eksportbarrieren snart fjernes. Frykten for å være en evigvarende oljeimportør kan snart legges bort.

I årene før shale-oil boomen, var den energipolitiske linjen for å bli selvforsynt, rettet mot subsidiering av tiltak relatert til biodrivstoffproduksjon fra mais og soya. Nå er fokuset dreiet 180 grader bort fra fornybare ressurser i retning den nye fossile revolusjonen. Ingen ting ser ser ut til å kunne stoppe denne utviklingen.

USA ser målet om selvforsyning blinke i det fjerne – energifrihet i «The land of opportunity».

Dette innlegget ble publisert i Månedskommentar og merket med , , . Bokmerk permalenken.