Teppefall for den greske tragedie?

– Hellas har et langt lerret å bleke til tross for positive signaler…

Hellas sto midt i stormen under den europeiske gjeldskrisen, og har måttet tåle et om-fattende batteri av innsparingstiltak og reformer etter at krisen slo inn over økonomien for fullt. Etter fire år med finanspolitisk konsolidering, viser nå landets økonomi tegn til at tiltakene begynner å gi den ønskede effekten. De mørke skyene som i lang tid har ligget over den greske økonomien synes dermed å være på vei bort.

Presentation1

Det dramatiske fallet i landets økonomiske vekst avtok betydelig gjennom 2013. Fra en negativ vekst på 6 prosent årlig for første kvartal, klarte man ved hjelp av kraftige innstramninger og økonomiske stimuli å reversere den negative trenden. Ved årsskiftet viste fasit et økonomisk fall på 2,3 prosent gjennom 2013. Dette var betydelig bedre enn forventningene, og langt bedre enn 2012 som viste en nedgang på 5 prosent.

Den 23. mai oppgraderte ratingbyrået Standard & Poor’s den greske statsgjelden fra B- til B. Ifølge det greske finansdepartementet kan landets økonomi gå ut av resesjon, og vokse med 0,6 prosent i løpet av inneværende år.

De økonomiske sentimentindikatorene har styrket seg betydelig, og er nå på det høyeste nivå siden 2009 for både forbrukere og industri. I tillegg viser veksten i arbeidsledigheten tegn til å flate ut. Ledighetsraten er fortsatt på et alarmerende høyt nivå, og vil medføre negative effekter for landets økonomi i mange år fremover. Den samlede arbeidsledigheten på over 27 prosent, med ungdomsledighet på over 60 prosent, representerer omfattende sosiale utfordringer. For å rette opp i denne skjevheten må det allokeres betydelige midler til sysselsettingstiltak i privat og offentlig sektor. Den svake innenlandske etterspørselen fører til at landets eksportsektor i større grad må dra lasset i en innledende fase, noe som krever en fortsatt etterspørselsvekst hos landets europeiske handelspartnere. Vi har sett at land som Spania og Portugal med hell har klart å snu den negative økonomiske utviklingen ved hjelp av eksportsektoren. Til tross for at Hellas har en mindre diversifisert eksportsektor, burde landet ha store muligheter til å følge de andre PIIGS-landenes spor ut av resesjonen.

Presentation2

Store utfordringer til tross – den greske regjeringen er optimistisk på vegne av landets fremtidige økonomiske utvikling. Det offentliggjøres stadig oftere statistikk som underbygger denne optimismen. I april kunne EU-kommisjonen melde om at Hellas hadde et budsjettoverskudd på 0,8 prosent av BNP før betjening av renteutgifter på landets statsgjeld for 2013. Dette er betydelig bedre enn konsensusestimater, og bedre enn myndighetenes programfestede mål. Landets primære budsjettunderskudd endte på 12,7 prosent av BNP for 2013, dette var inklusive en engangskostnad på 10,8 prosent i forbindelse med oppkapitalisering av banksektoren. Nettounderskuddet på 0,8 prosent står derfor i sterk kontrast til situasjonen i 2010 som viste et underskudd på 15,7 prosent.

Presentation4

De finansielle hjelpepakkene har stått i kø siden krisen i Europa utfoldet seg, og den greske økonomien har blitt holdt flytende ved hjelp av lån og støtte fra EU og IMF. Det er derfor et klart positivt signal at det i april for første gang på fire år ble tilbudt greske statsobligasjoner i obligasjonsmarkedet. Markedet tok imot obligasjonene med åpne armer med en etterspørsel på mer enn åtte ganger tilbudet. Lånene som har en løpetid på fem år endte opp med en lånerente på 4,75 prosent. Dette er vesentlig lavere enn markedets forventninger, som lå i overkant av 5 prosent. Greske statsobligasjoner følger dermed i samme spor som spanske statsobligasjoner, og tilbyr en attraktiv rente med stadig synkende risiko. Sist gang Hellas var i det ordinære markedet og tilbød obligasjonslån(2010), endte renten for femårslånene på 6,1 prosent.

Presentation3

For et land som er tilført nærmere 250 milliarder Euro i krisehjelp siden den økonomiske nedturen startet, og hvor statsgjelden overstiger 175 prosent av BNP, er lave renter av vesentlig betydning for evnen til å betjene landets gjeld og samtidig ha muligheten til å utvikle en robust økonomisk plattform for fremtidig vekst. Tilliten til landet som lånemotpart er på bedringens vei, noe som blant annet bekreftes gjennom ratingbyråenes tiltagende positive syn på kredittkvaliteten. Rentedifferansen på 10 års greske statsrenter målt mot tyske statspapirer har derfor falt betydelig, og er nå nede på 478 basispunkter. Dette er vesentlig lavere enn rentedifferansen som var på over 4500 basispunkter under krisens klimaks i 2012.

Håpet er at Hellas snart kan klare seg uten krisehjelp. Til tross for suksessen i obligasjonsmarkedet, ble det i april besluttet å utbetale et beløp på EUR 8,3 milliarder til Hellas fra landene i Eurosonen. I tillegg forventes det at landet vil ha behov for ytterligere 15 milliarder Euro i krisehjelp frem til utgangen av kommende år. Krisen er ennå ikke over.

Til tross for at landet har gjort imponerende fremskritt det siste året, er det vanskelig å tegne et utelukkende rosenrødt bilde av utsiktene for den greske økonomien. Dog kan man trygt si at situasjonen forverres i et lavere tempo enn tidligere. De dype sårene som er skapt i landets økonomi og tillit vil ta tid å leges, noe som understrekes av myndighetenes forventninger om at landets bruttonasjonalprodukt vil returnere til sitt 2007-nivå først i løpet av 2025. Disse tallene forutsetter at landets relativt optimistiske økonomiske prognoser slår til. Frem til den tid bør man forvente at den økonomiske veksten vil utvikle seg i et beskjedent tempo. I tillegg til et gunstig økonomisk klima krever en innhenting i Hellas at det politiske klimaet holder seg relativt stabilt, noe som ikke kan sies å være situasjonen for øyeblikket. Den økende sosiale uroen blant landets økende antall fattige vil være en utfordring å håndtere dersom situasjonen ikke endrer seg til det positive i et betydelig raskere tempo enn i dag.

Den greske børsen har steget med nærmere 170 prosent siden bunnen i 2012, og må fortsatt stige mer enn 300 prosent for å nå toppnivået i 2007. En rekke av de børsnoterte selskapene er fortsatt lavt priset med et betydelig potensial for kursoppgang. Utviklingen i landets økonomi er fortsatt usikker, og med lavt omsetningsvolum og store kurssvingninger bør man være forsiktig med å ha en for stor eksponering i greske aksjer. Men uavhengig av de økonomiske utsiktene har børsen vist seg å være flyvedyktig, og kan fortsette en god stund videre.

Θέλω να πετάξω τώρα
«Jeg vil fly – nå »
Motto for Aegean—Hellas’ største flyselskap.

Dette innlegget ble publisert i Kommentar, Månedskommentar og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.