A big deal looking good with Mexico…

– NAFTA-avtalen er under kryssild

I slutten av august ble USA og Mexico enige om å inngå en ny handelsavtale som skal erstatte den nåværende NAFTA-avtalen. Det gjenstår å se om Canada slutter seg til de nye betingelsene, og om Trump ønsker å ha de med.

Aksjemarkedene ble umiddelbart optimistiske da nyheten ble sluppet i slutten av august, og en rekke aksjer løftet seg. Aksjer innenfor bilindustrien reagerte  særlig positivt på nyheten.

NAFTA-avtalen ble inngått i 1994, og er en frihandelsavtale mellom USA, Canada og Mexico. Med mer enn 360 millioner innbyggere i de tre landene, er NAFTA-avtalen verdens nest største frihandelssone etter EU. Avtalen ble bygget på en tidligere bilateral avtale mellom USA og Canada som ble inngått i 1988. Grunnen til at Mexico ble en del av frihandelsavtalen skyldtes et ønske om en mer stabil økonomisk utvikling i Mexico, samtidig som USA og Canada så for seg mulighetene til lavkostproduksjon og et voksende eksportmarked.

Det tidligere kompliserte handelssamarbeidet mellom de tre partene før avtalen kom på plass, opphørte dermed gradvis etter avtalesigneringen i 1994. Avtalen fjernet de fleste handelsbarrierer og førte til en kraftig oppblomstring av handel mellom de tre landene. USAs handel med Canada og Mexico har mer enn tredoblet seg siden avtalen ble skrevet, og overgår USAs handelsvekst med resten av verden. Beregninger foretatt viser at avtalens økonomiske verdi for USA tilsvarer et positivt vekstbidrag på BNP tilsvarende 0,5 prosent årlig. Noe som er vanskelig å anslå korrekt, da man ikke vet hva resultatet ville være uten en frihandelsavtale.

Avtalen har utvilsomt ført til gjensidig økonomisk vekst. I relative termer har nok det økonomiske bidraget vært størst for Mexico, som har kommet seg ut av et langsiktig økonomisk uføre etter at avtalen ble inngått. Tusenvis av arbeidsplasser har blitt skapt i landet, og industri- og vareproduksjon har blitt flyttet fra USA og Canada til Mexico. Det er lett å se hva Trump sikter til når han sier at avtalen er en katastrofe for USA.

Hans sterke ønske om å beskytte amerikanske arbeidsplasser, og å føre utflaggede arbeidsplasser tilbake til USA er en av hans viktigste politiske saker. Trump har gjentatt sitt mantra «katastrofe» om den gamle NAFTA avtalen siden før han ble valgt til president. Gjentatte ganger har han betegnet avtalen som den verste avtalen som er inngått i historien.

Canada på sin side har ikke hatt like store økonomiske fordeler av avtalen som Mexico. Derimot er Canada det største markedet for amerikanskproduserte varer utenfor USA, og utgjør mer enn 15 prosent av den samlede amerikanske handelen. For Canada vil situasjonen være langt mer alvorlig dersom frihandelsavtalen kanselleres. 75 prosent av kanadisk eksport går til USA, og 53 prosent av importen kommer fra USA. Det er en god grunn til at forholdet mellom Donald Trump og den kanadiske statsministeren Justin Trudeau er iskaldt etter at G7-møtet i Quebeck avsluttet med at Trump beskylte Trudeau for å være uærlig og svak.

«Divide et imperia» er en kjent hersketeknikk fra Romerriket, og den italienske statsteoretikeren Machiavelli var en sterk tilhenger av denne splitt og hersk teknikken. I hans verk «Fyrsten» anbefaler han at den som skal bygge opp en stat må gå frem uten moralske skrupler, og at dersom statens interesser krever det, kan en statsmann benytte både løgn og bedrag. Blar man gjennom Machivellis bøker «Fyrsten» og «Krigskunst», vil man straks forstå at det er stor sannsynlighet for at Machivellis bøker er sentralt plassert i Trumps bibliotek mellom Sun Tzus «Art of War» og Wayn Dyers «Elsk deg selv».

Ved å splitte opp den trilaterale avtalen og gjøre den om til to bilaterale avtaler vil USA fremstå som en den mektigste parten i begge avtalene, og avtaleutforingen kan dermed individuelt tilpasses de enkelte landene. Det kan derfor være mindre sannsynlig at Trump ønsker at Canada skal tre inn i den nye avtalen som er fremforhandlet med Mexico, men derimot komme frem til en selvstendig avtale som regulerer handlen mellom Canada og USA.

De endelige detaljene i avtalen mellom USA og Mexico er ennå ikke kjent, men noen detaljer er lekket ut. Så langt kan det se ut som om den nye avtalen ikke er så ulik den eksisterende. Avtalen som skal ha en varighet på 16 år, skal blant annet sette krav til at bilselskapene må produsere 75 prosent av bilen i Nord-Amerika for å unngå toll. I tillegg er det satt et minimumsnivå for lønningene til 16 dollar per time for 40-45 prosent av arbeiderne. Jordbruksvarer som er viktig for meksikanske bønder, vil blant annet ikke bli belastet med toll. Avtalen er med andre ord skreddersydd for Mexico. Før avtalen kan tre i kraft må mer detaljer på bordet i tillegg til at den må behandles i nasjonalforsamlingen i de to landene.

De fleste republikanerne i den amerikanske kongressen støtter den eksisterende NAFTA-avtalen, og det kan dermed bli utfordrende å få støtte til gjennomføringen. Så langt har kongressen gitt Trump mandat til å utforme en trilateral avtale med de tre partene, og dersom det kun blir aktuelt å tegne en avtale med Mexico, er sannsynligheten stor for at den ikke vil bli godkjent. Det amerikanske handelskammeret er også lite glad for en ny bilateral avtale med Mexico, og påpeker at mer enn 14 millioner amerikanske arbeidsplasser er avhengig av at det signeres en avtale med både Canada og Mexico.

Trump har gjennom mange forhandlingsprosesser oppført seg aggressivt mot sine motparter for deretter å innta en mer forsonende rolle. Med Trumps opprinnelige holdning til Mexico, kunne det fra utsiden se ut til at det ikke ville være muligheter til å oppnå noen form for enighet mellom de to partene. Når man nå har kommet så langt som de har gjort, er det også håp om at en avtale med Canada kan være innenfor rekkevidde.

Signaler kan tyde på at ny frist for forhandlingene med Canada er satt til slutten av september. Det gir partene god tid til å forsones uten at noen mister ansikt. Hvis vi skal legge intensjonsavtalen mellom Mexico og USA til grunn, kan det tyde på at den nye avtalen ikke vil få så dramatiske konsekvenser for noen av partene. En tollmur vil derimot være svært negativt for alle parter.

Et annet sannsynlig scenario er at avtaleforslaget først vil bli sendt kongressen etter at mellomvalget i USA er avgjort 6. november. Da vil en bilateral avtale med Mexico ganske sikkert bli nedstemt. Meningsmålinger viser at 54 prosent vil stemme på en demokrat, og kun 38 prosent vil støtte en republikaner ved valget. Avtalen som blir presentert etter midtvalget må derfor være overbevisende god for alle parter for at den skal passere med et flertall bestående av demokrater i kongressen.

Uansett utfall vil retorikken som omkranser avtaleforhandlingene skape svingninger i det amerikanske aksjemarkedet. Størst svingninger kan man forvente å se innenfor de mest berørte bransjene som bilindustri og landbruk. For de investorene som har is i magen, kan gode kjøpsmuligheter i amerikanske og europeiske aksjer dukke opp i ukene som kommer.

 

Dette innlegget ble publisert i Månedskommentar. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s